Prosjekt for klimakompensasjon
Explorius satser på en rettferdig reise og et rent miljø for å kompensere for utslippene som kommer fra alle våre elever som flyr til sine destinasjoner rundt i verden. Vi planter derfor 50 trær per student. Trærne plantes og prosjektet drives i det nordvestre Tanzania og heter «Jali Mazingira», som betyr «Omsorg for miljøet» på swahili. Prosjektlederen heter Maria Holmberg og hun har vært bosatt i Tanzania i 33 år. I byen Kitwechemboge møtte vår reiseleder Josef Alm landsbybeboeren Amos som er en av de Tanzanierne som deltar i prosjektet. Du kan lese om deres møte her:
Det er tidlig morgen og vi kommer farende med en jeep over de grønnkledde åsene utenfor Biharamulo i nordvestre Tanzania. Veien vi kjører på har sett sine bedre dager og kan enklest beskrives som et erodert elveleie. Bakkene er bratte og veien er full av store stener og hull. Maria Holmberg, en finlandsk-svenske som jobber med prosjektet, bremser og setter i gang 4-hjulstrekken på jeepen. Hun kikker på meg og sier `det her er en real bil!`, ler lett, setter foten på pedalen igjen, og kjører oss over og rundt steinblokkene.
Vi er på vei til den lille byen Kitwechemboge som er en av de tre byene i området der Explore Tours sammen med lokalbefolkningen driver et prosjekt hvor de planter trær og redder den naturlige skogen som er igjen. Byens navn ”Kitwechemboge” betyr bøffelhode på stammespråket. En gang i tiden kom det en gjeng jegere til området og skjøt en gigantisk bøffel og la igjen bøffelhodet. Når høvdingene noen år senere bestemte seg for en møteplass, sa de at de skulle møtes ved bøffelhodet, og derav navnet på byen. Vi passerer byens `sentrum`, en leirhytte med gresstak der man kan kjøpe drikke.
I utkanten av byen møter jeg Amos, en glad Tanzanier på 43 år. Han er en av landsbybeboerne som er med på treplantingsprosjektet. Amos hilser meg velkommen til byen og tar meg med opp bakken gjennom bananplantasjer og mais avlinger. Han bor lengst oppe på høyden sammen med sin kone og sine seks barn. Gården er full av unger som synes det er ekstremt spennende med en hvit person på besøk. Noen hunder kommer frem og snuser på meg mens jeg innenfra hytta hører lyden av en brekende geit.
Amos viser meg stolt sine plantede trær. På de to årene som prosjektet har pågått har han allerede plantet 900 trær. For hvert av de mørke afrikanske treslagene Amos beholder på sitt land får han et nytt tre å plante. Han peker opp mot høyden og forteller at han og hans nabo har bestemt at de skal bevare alle naturtrærne på høyden og la dem vokse seg store igjen. Rundt de nye små treplantene har han plantet bønner for å gjøre jorden mer fruktbar. En annen fordel med bønnene er at når området er dyrket respekterer husdyreierne den mer og vil ikke la sine geiter eller kuer tråkke på eller spise opp treplantene.
For 42 år siden, når Amos bare var ett år gammel, flyttet han hit med sine foreldre. Området var da dekt av høye skoger og på nettene smøg leoparder og løver seg rundt i skogen. I dag finnes ingen av de høye trærne igjen i området. `Det var en skog her for kjempe lenge siden, men så begynte folk å hugge ned trærne for å få større åkre. De tjente i tillegg penger på å selge tømmeret og brant mye trekull. En annen grunn til at de hogde ned skogen var for å beskytte seg mot de ville dyrene. Men når skogen forsvant forandret regnsituasjonen seg og det falt mindre og mindre. Det begynte også å blåse mer` sier Amos.
Amos forteller meg at når han var ung pleide han og en kompis å oppholde seg i skogen over lengre tid for å brenne trekull som de så solgte videre. Han forteller at han var veldig god på dette, men at de hogg ned tykke trær som hadde vokst i hundrevis av år.
De seneste årene har Amos tenkt mye på å plante trær, men uten den nødvendige kunnskapen eller den økonomiske muligheten var det vanskelig å gjennomføre før han fikk være med i dette prosjektet. `Nå som jeg får være med i Jali Mazingira har jeg fått sjansen til å kompensere naturen for alle de trærne jeg hogde ned tidligere`. Han forteller videre at de begynte å la trærne vokse igjen så det skulle blåse mindre og regnet skulle komme tilbake. `Det har blitt bedre luft og mer skygge her!`.
Amos vet at det går an å forandre ting om man kjemper for det. Han forteller at han har vært en foregangsfigur i byen og har alltid ønsket at byen skulle utvikle seg. For noen år siden kjempet han for at byen skulle få en grunnskole, siden barna var nødt til å gå veldig langt hver dag for å komme til skolen. Han fikk støtte av mange andre i byen og sammen kjempet de til de til slutt fikk en grunnskole. Da ønsket de andre landsbybeboerne at han skulle bli ordfører i byen, men det hadde han ikke tid til, han hadde jo seks barn å ta seg av.
Amos lever som mange andre i Tanzania av sitt jordbruk hvor han dyrker bønner, mais og grønnsaker. `Tidligere har vi ikke hatt noen langsiktige løsninger, men kun levd fra hånd til munn, år til år. Men nå som vi har fått muligheten til å selv plante trær kan vi begynne å tenke litt mer langsiktig`. Amos ser på trærne som en investering for både naturen og seg selv.
`Om 20 år når trærne har vokst seg store er de verdt mye penger. Da kan vi selge tømmer og mine barn og barnebarn kan studere og bygge seg fine hus. For meg er trærne også et slags pensjonsfond, når jeg blir gammel og ikke kan arbeide lenger kan jeg felle noen trær og på den måten tjene litt penger til å kjøpe mat for`. Han lærer også sin barn hvordan de skal plante trær og ta vare på plantene så de i fremtiden kan fortsette å plante trær.
De pengene som Explorius gir til prosjektet går direkte til innkjøp av treplanter og gir lokalbefolkningen en langsiktig løsning for å komme seg ut av fattigdommen. Det er samtidig en måte å redde miljøet på. `Disse menneskene er fullstendig kapable til å kvitte seg med stempelet `fattig` som de har hatt lenger enn de kan huske. De har tidligere innbilt seg at dette er den eneste riktige oppfatningen av dem`, sier Maria Holmberg. Hun avslutter:
`Man kan ikke kjøpe seg et rent miljø. Man må jobbe for det!`
